For gratis studierådgiving
Åpningstider 09 - 16 (man-fre)

Har du spørsmål angående våre studier eller opptakskrav – vi hjelper deg gjerne!

Hva er egentlig psykisk helsearbeid og når kan kunnskapen om dette brukes?

My name is Linda, and I work as a teacher at MedLearn. I have a degree in sociology and a master's degree in mental health work.

Underveis i denne utdanningen har det vært viktig for meg å tenke, reflektere og vurdere hvordan det jeg lærer teoretisk kan brukes praktisk. Etter mange tankeprosesser har jeg landet på; hele tiden! Som mennesker er vi omringet av psykisk helse. Alle har en psykisk helse. Brukere, pasienter, kollegaer, familie og venner har en psykisk helse. Barnehageansatte, lærere, butikkansatte- alle de vi omgås daglig har en psykisk helse. Min fanesak har alltid vært å gjøre utdanning minst mulig komplisert- «koke» det ned til de enkle grepene vi kan gjøre i hverdagen både privat og på jobb for å bruke kunnskapen vi tilegner oss. Psykisk helsearbeid kan brukes klinisk- i ett systematisk arbeid med brukere og pasienter, men vi må ikke glemme at det er vel så viktig å utnytte kunnskapen vi har i møte med medmennesker privat.

En sak jeg alltid har vært engasjert i, er nærværsarbeid og hvordan man som enkeltmenneske kan bidra til en god arbeidshverdag for kollegaer. Det å være en god kollega, hilse, ta seg tid til en prat og veiledning er viktige, små ting i hverdagen som kan bety mye for den enkelte.

Eksempler på sunne strategier er å møte stressende situasjoner på en positiv måte, bruke humor i arbeidshverdagen og oppsøke sosial støtte på jobben for å takle stresset. Så det å kunne finne rom for latter over en kaffekopp i en travel arbeidshverdag – det er nok viktigere for den enkeltes psykiske helse og trivsel på jobben enn det vi tenker over.

I Norden har det vært forsket på positive faktorer i arbeidslivet, blant annet er det utført en studie i regi av Det Nationale forskningscenter for Arbeidsmiljø i Danmark om arbeidsmiljø. Denne hadde som mål å kartlegge hvilke faktorer ved jobben som forbedret helsen og økte produktiviteten (Borg, 2007). De viktigste funnene her, var at sosial støtte og god kunnskap om arbeidsoppgavene ledet til økt motivasjon og forpliktelse blant de ansatte. Dette resulterte også i bedre helse, velvære og gode resultater for arbeidsplassen. I tillegg var lagånd og tillitt til kompetansen i teamet, rettferdighet og følelse av sosial støtte, viktige faktorer. Sosial støtte på arbeidsplassen kan bidra til god psykisk helse for den ansatte. Og dersom alle er gode på å se hverandre i hverdagen, og særlig på arbeidsplassen, under studier, skole og barnehage hvor vi alle tilbringer mye tid- da tror jeg man gjør mye godt for den enkeltes psykiske helse og at mange lidelser til en viss grad kan forebygges.

Men hva med de andre – de som er utenfor fellesskapet? Det er velkjent at de som er utenfor arbeidslivet, skole og utdanning er overrepresentert når det gjelder forekomst av psykiske lidelser (Ytterdahl og Fugelli 2000). Derfor mener jeg at det å se enkeltmennesker når man er ute, ta seg tid til å si hei til en ukjent på gata, slå av en prat med den som sitter ved siden av deg på bussen – kan bidra til å skape gode øyeblikk for andre. Kanskje er du den eneste den personen snakker med den dagen? Tenk deg hva det betyr for et menneske som ikke har snakket med noen andre å få ett hei og ett vennlig smil i kassen på butikken. Det kan rett og slett gi en god dag til en annen – og det vil vi vel alle bidra til?